om å være femåring og tenke på andre

Tenke du noken gong på andre enn dej sjøl?

Tenke du for eksempel noken gong på folk i andre land? E du kanskje sånn som mej, som med engong du høre orda "folk i andre land" tenke på fattige barn i Afrika? I hvert fall e det det bilde ej får i hodet mitt...
Ganske rart egentlig med tanke på kor mange andre mulighete ej egentlig he. Ej kunne jo ha tenkt på svenska eller danska, eller indera for den del.. men neida, ej tenke på fattige afrikanske barn med uthulte maga og svoltne blikk.

Trur nok mitt indre bilde kjem av alle dei gongane ej he fått høre at ej må ete opp maten min. "Et opp maten din no da, berre tenk på barna i Afrika". Offa mej så masse ej tenkte på barna i Afrika! Tenkte og tenkte... Skjønte aldri heilt kossen det kunne hjelpe dei at ej åt opp maten min. Dei fikk jo ikkje noke meir mat av det.. Teorien min utvikla sej tilslutt til at ej ikkje burde ete opp maten min, men heller spare den til barn i Afrika. Så kunne ej jo sende en stor pakke med mat når det blei nok! Lageret under kjøkkenbenken blei faktisk ganske stort etterkvart...



konklusjonen blei i hvert fall:

Kast aldri mat!! (spar heller på den)