Tenkte ej maatte legge inn et lite innlegg fraa sjukehuset til alle nysgjerrige. Joda, vi har vaert paa sjukehus i india. Eller egentlig ikkje vi da selvfoelgelig, men sia vi he blitt saa sammenspleisa klarte vi jo ikkje vaere vekke fra kvarandre saa lenge, saa Marlene fikk versaa god ikkje lovc til aa ligge der aleine. Lina og Ingunn laag i senga rett ved sia av ilag to the very end.
Det begynte med plutselig hoeg feber og marlene blei sendt rett til sjukehuset i frykt for malaria. Det va heldigvis ett av dei bedre sjukehusa i heile staten sikkert, saa vi folte oss trygge. Utsikta kunne en i hvert fall ikkje klage paa. Etter utallige blodproeve, roentgenbilder og blodtrykksmaalinga+++ Fant dei ut at det ikkje va Malaria allikavel. Marlene blei daa til vaar store overraskelse nesten skuffa. "jammen no he ej jo sagt til alle som ska be for mej at ej he Malaria!!" Den hoege feberen fortsatte med jevne mellomrom, men ingen klarte aa finne ut ka som feilte henne. For Lina og Ingunn blei nesten heile dagane et einaste stort boennemoete. lina fikk dessuten smugla med sej gitaren inn paa sjukehuset og hadde i begynnelsen hemmelige konserta for sine to tilhorera. Naar Marlene ikkje hadde feber kunne ho nemlig foele sej ganske bra, og daa hadde vi det skikkelig morsomt!
Etter aa ha vore der nesten ei veke begynte vi aa bli ganske lei. Spesielt av alle dei innpaaslitne, men koslige sjukepleiarane som hadde som hobby aa komme inn aa sjaa paa oss. Ikkje alltid like goy aa bli stirra paa. etterkvart fant dei ut av dei hemmelige konsertane vaare, og etter at vi skjoente at Ghan vetydde sang og ikkje garn, blei det konserta paa dei ogsaa. vi foelte oss som reine sangevangelistane der det ljoma i "navnet jesus" og "mitt hjerte alltid vanker". Det heile endte med at vi fikk reise derfra etter aatte daga, uten aa ha faatt en einaste ide om ka som feilte marlene, men frisk va ho i hvart fall.
