tirsdag 6. november 2007

Stroemmen i Dumka e haaplaus!!

etterkvart he vi blitt saa vant med at stroemmen gaar at vi berre sukke og finne fram lommelykta.
Litt verre e det naar du he skreve mail i en halvtime, og alt he blitt sletta! irriterande.
Akkurat no sitt en skummel inder og stirre paa hendene mine mens ej skriv. Ska ej skremme han? Kanskje ej ska loefte hodet sakte opp, stirre han rett i augene og rope : STIKK AV!
Litt risikabelt kanskje med tanke paa at det sikkert e han som eig dinna internettcafeen...

Ellers e livet topp fremdeles. Vi har spraak kurs og laerer hindi og santali! Vanskelig. Men vi fryda oss over friminutta og dei lange mat pausene. Trur vi kjem til aa trille heim igjen! Maten her e jo saa god! Godteriet e det litt meir, saa som saa med. men vi he et lager fra Norge enda som vi et ved spesielle andledninga. Det e utrulig kor masse som kan bli spesielle andledninga, naar du berre vil det!

Vi har dessuten faatt proevd ut frimodigheten vaar i det siste. Uansett kor vi kjem maa vi enten synge, ha vitnesbyrd eller laere ungane en action song! Vi fryda oss virkelig.
He merka at Gud virkelig he vaert med oss til no og styrka oss etter motlause tima med uforstaaelig spraak. Ditta skal vi klare.

Neste veke reise vi ut paa landsbygda for aa begynne med ungdomsarbeid i ei menighet der! Det blir veldig spennande og vi veit ikkje heilt ka vi he begitt oss utpaa. Men saa lenge vi veit at Gud e med, e alt mulig!

Gled dere i Herren, igjen sier jeg dere, gled dere! Fil 4.4