hehe..
er Lina død?
Det er det store spørsmålet for tiden på denne bloggen..
Er Lina død eller har hun bare tatt en ekstra lang vår /(slæsh) sommerdvale?
Kanskje kom hun aldri tilbake fra India, og sitter nå med mann og barn uten tilgang til internett.. (har hørt det er ganske dårlig forbindelse nedi der)
Eller har hun kanskje kommet videre i livet.. Tatt et steg i riktig retning liksom. - uten blogg.
hvem vet?
andre tips kunne jo vært morsomme å høre!
Ellers tror jeg hun hadde en fantastisk bra helg med hyttetur til Gol. Så faktisk hele fjorten dyr på turen inkludert lama, grevling, elg og bjørn! Det var nok stas.
Latin er ikke så gøy... Kanskje blir det første alternativet riktig likevel.. (stakkers lille Marius - jeg forstår deg)
vi får se.. Når eksamenen er ferdig på fredag kan jeg begynne å leve igjen.. kanskje.. forhåpentligvis.
død= mors (lat.)
mandag 29. september 2008
lørdag 5. januar 2008
sjukehus
Tenkte ej maatte legge inn et lite innlegg fraa sjukehuset til alle nysgjerrige. Joda, vi har vaert paa sjukehus i india. Eller egentlig ikkje vi da selvfoelgelig, men sia vi he blitt saa sammenspleisa klarte vi jo ikkje vaere vekke fra kvarandre saa lenge, saa Marlene fikk versaa god ikkje lovc til aa ligge der aleine. Lina og Ingunn laag i senga rett ved sia av ilag to the very end.
Det begynte med plutselig hoeg feber og marlene blei sendt rett til sjukehuset i frykt for malaria. Det va heldigvis ett av dei bedre sjukehusa i heile staten sikkert, saa vi folte oss trygge. Utsikta kunne en i hvert fall ikkje klage paa. Etter utallige blodproeve, roentgenbilder og blodtrykksmaalinga+++ Fant dei ut at det ikkje va Malaria allikavel. Marlene blei daa til vaar store overraskelse nesten skuffa. "jammen no he ej jo sagt til alle som ska be for mej at ej he Malaria!!" Den hoege feberen fortsatte med jevne mellomrom, men ingen klarte aa finne ut ka som feilte henne. For Lina og Ingunn blei nesten heile dagane et einaste stort boennemoete. lina fikk dessuten smugla med sej gitaren inn paa sjukehuset og hadde i begynnelsen hemmelige konserta for sine to tilhorera. Naar Marlene ikkje hadde feber kunne ho nemlig foele sej ganske bra, og daa hadde vi det skikkelig morsomt!
Etter aa ha vore der nesten ei veke begynte vi aa bli ganske lei. Spesielt av alle dei innpaaslitne, men koslige sjukepleiarane som hadde som hobby aa komme inn aa sjaa paa oss. Ikkje alltid like goy aa bli stirra paa. etterkvart fant dei ut av dei hemmelige konsertane vaare, og etter at vi skjoente at Ghan vetydde sang og ikkje garn, blei det konserta paa dei ogsaa. vi foelte oss som reine sangevangelistane der det ljoma i "navnet jesus" og "mitt hjerte alltid vanker". Det heile endte med at vi fikk reise derfra etter aatte daga, uten aa ha faatt en einaste ide om ka som feilte marlene, men frisk va ho i hvart fall.
onsdag 2. januar 2008
Thailand
Her nyte vi varmen!!
Etter ei veke i Nepal va Thailand nesten for mykje av det gode i begynnelsen. Vert fall for mej som fikk hetesjokk naar vi landa paa flyplassen i calcutta paa tirsdag. Det hadde kanskje nokke med at ej hadde paa mej saa utrulig mykje kle for aa spare plass i kofferten, men det va faktisk litt varmt der. Naar vi reiste til Thailand passa ej paa aa ha med mej og paa mej saa lite som mulig. Vi har vaert endel paa stranda, men litt vind har gjort at vi har shoppa endel ogsaa. Utrulig masse fint aa faa tak i her! I gaar maatte ej kjoepe mej en ny koffert for aa faa plass til alt...
Paa nyttaars afta rei vi forresten paa elefanta!! Det va utrulig goey!! Vi rei en runde som va skikkelig lang. Baade paa land og nedi vatn. Plutselig saa ser vi at Ingunn sitt aleine paa nakken til elefanten og elefant paseren e borte vekk. Ej ogh Berit proevde aa kommunisere med vaar elefant passer ogsaa, men ej trur han kunne minimalt med engelsk. Det tok i hvert fall ei stund foer han skjoente at vi ogsaa ville proeve aa sitte aleine! Etterkvart fikk vi lov til aa styre elefanten aleine ogsaa. Det va utrulig heftig! Elefanta e store dyr altsaa!torsdag 20. desember 2007
Nepal
Skjoenna ikkje kossen dei klarte sej foer i tia uten internett og telefon!
Vi he no bodd i en skikkelig landsby i jordhytte og rotte overalt i en maaned. Landsbyen var ein time fraa rein liten by, men til og med oversetteren vaar hadde ikkje peiling paa kor vi kunne finne internett der.. Han visste forresten ikkje ka email va for noke engong, saa det e vel ikkje saa rart. Saa der satt vi daa i en bortgjoemt landsby uten dekning paa mob og uten internett... men vi hadde det faktisk heilt topp uten om det. Ungdommane vi har blitt kjent med e heilt fantastiske! Har vore saa meinigngsfylt aa drive med acta med dei i menighetene. Merka virkelig at Gud e med og legg orda i munnen vaar!
Ei veke paa sjukehus i india har vi ogsaa klart aa faa med oss. Veit endaa ikkje ka som feilte marlene, men det endte i hevrt fall godt!
No sitt ej her i Nepal og skal snart feire jul! det e heilt utrulig aa vaere tilbake her. Det e liksom saa mange kjente ting, som likevel e ukjente. Det aa komme hit va nesten som aa komme heim, ikje berre paa grunn av gamle minne, men ogsaa fordi du faar tak i alt mulig her! Til og med melk! Heilt utrulig. Foelte mej som i himmelen naar ej stod paa supermarkedet og skulle velge paalegg. Vi he jo berre levd paa kissan syltetoy, egg og banan.. Velge paalegg va heilt ukjent for oss! Tok kjempe lang tid foer vi kalrte aa bestemme ka vi skulle ha!
I morga skal vi ta buss opp til et utkikkspunkt, der du faar utsikt over himmalaya! Sinnsjukt fine fjell her:) Saa har vi bestillt rom paa et kjempe fint hotell. Blir rart med luksus etter alt vi har vaert igjennom foer. dagen etter e planen at vi skal sykle ned fjellsida til en tempel by, og saa nedigjen til Kathmandu. Det ska virkelig bli kjekt med litt trening etter gammalt!
Lille julafta e vi invitert til den norske ambassaden paa jule lunsj. Det blir stas. Blir litt rart aa feire jul saa langt heima fra, men bangla jentene e jo her ogsaa he vi faat laane leiligheita til Alice paa julekvelden, saa vi skal nok klare oss kjempe fint! Gler mej.
^I dag er det foedd oss ein frelsar, i Davids stad Bethlehem^
Det viktigste e aa huske julas budskap. Det e jo det alt handla om.
God jul!
Marang Din
Vi he no bodd i en skikkelig landsby i jordhytte og rotte overalt i en maaned. Landsbyen var ein time fraa rein liten by, men til og med oversetteren vaar hadde ikkje peiling paa kor vi kunne finne internett der.. Han visste forresten ikkje ka email va for noke engong, saa det e vel ikkje saa rart. Saa der satt vi daa i en bortgjoemt landsby uten dekning paa mob og uten internett... men vi hadde det faktisk heilt topp uten om det. Ungdommane vi har blitt kjent med e heilt fantastiske! Har vore saa meinigngsfylt aa drive med acta med dei i menighetene. Merka virkelig at Gud e med og legg orda i munnen vaar!
Ei veke paa sjukehus i india har vi ogsaa klart aa faa med oss. Veit endaa ikkje ka som feilte marlene, men det endte i hevrt fall godt!
No sitt ej her i Nepal og skal snart feire jul! det e heilt utrulig aa vaere tilbake her. Det e liksom saa mange kjente ting, som likevel e ukjente. Det aa komme hit va nesten som aa komme heim, ikje berre paa grunn av gamle minne, men ogsaa fordi du faar tak i alt mulig her! Til og med melk! Heilt utrulig. Foelte mej som i himmelen naar ej stod paa supermarkedet og skulle velge paalegg. Vi he jo berre levd paa kissan syltetoy, egg og banan.. Velge paalegg va heilt ukjent for oss! Tok kjempe lang tid foer vi kalrte aa bestemme ka vi skulle ha!
I morga skal vi ta buss opp til et utkikkspunkt, der du faar utsikt over himmalaya! Sinnsjukt fine fjell her:) Saa har vi bestillt rom paa et kjempe fint hotell. Blir rart med luksus etter alt vi har vaert igjennom foer. dagen etter e planen at vi skal sykle ned fjellsida til en tempel by, og saa nedigjen til Kathmandu. Det ska virkelig bli kjekt med litt trening etter gammalt!
Lille julafta e vi invitert til den norske ambassaden paa jule lunsj. Det blir stas. Blir litt rart aa feire jul saa langt heima fra, men bangla jentene e jo her ogsaa he vi faat laane leiligheita til Alice paa julekvelden, saa vi skal nok klare oss kjempe fint! Gler mej.
^I dag er det foedd oss ein frelsar, i Davids stad Bethlehem^
Det viktigste e aa huske julas budskap. Det e jo det alt handla om.
God jul!
Marang Din
tirsdag 6. november 2007
Stroemmen i Dumka e haaplaus!!
etterkvart he vi blitt saa vant med at stroemmen gaar at vi berre sukke og finne fram lommelykta.
Litt verre e det naar du he skreve mail i en halvtime, og alt he blitt sletta! irriterande.
Akkurat no sitt en skummel inder og stirre paa hendene mine mens ej skriv. Ska ej skremme han? Kanskje ej ska loefte hodet sakte opp, stirre han rett i augene og rope : STIKK AV!
Litt risikabelt kanskje med tanke paa at det sikkert e han som eig dinna internettcafeen...
Ellers e livet topp fremdeles. Vi har spraak kurs og laerer hindi og santali! Vanskelig. Men vi fryda oss over friminutta og dei lange mat pausene. Trur vi kjem til aa trille heim igjen! Maten her e jo saa god! Godteriet e det litt meir, saa som saa med. men vi he et lager fra Norge enda som vi et ved spesielle andledninga. Det e utrulig kor masse som kan bli spesielle andledninga, naar du berre vil det!
Vi har dessuten faatt proevd ut frimodigheten vaar i det siste. Uansett kor vi kjem maa vi enten synge, ha vitnesbyrd eller laere ungane en action song! Vi fryda oss virkelig.
He merka at Gud virkelig he vaert med oss til no og styrka oss etter motlause tima med uforstaaelig spraak. Ditta skal vi klare.
Neste veke reise vi ut paa landsbygda for aa begynne med ungdomsarbeid i ei menighet der! Det blir veldig spennande og vi veit ikkje heilt ka vi he begitt oss utpaa. Men saa lenge vi veit at Gud e med, e alt mulig!
Gled dere i Herren, igjen sier jeg dere, gled dere! Fil 4.4
etterkvart he vi blitt saa vant med at stroemmen gaar at vi berre sukke og finne fram lommelykta.
Litt verre e det naar du he skreve mail i en halvtime, og alt he blitt sletta! irriterande.
Akkurat no sitt en skummel inder og stirre paa hendene mine mens ej skriv. Ska ej skremme han? Kanskje ej ska loefte hodet sakte opp, stirre han rett i augene og rope : STIKK AV!
Litt risikabelt kanskje med tanke paa at det sikkert e han som eig dinna internettcafeen...
Ellers e livet topp fremdeles. Vi har spraak kurs og laerer hindi og santali! Vanskelig. Men vi fryda oss over friminutta og dei lange mat pausene. Trur vi kjem til aa trille heim igjen! Maten her e jo saa god! Godteriet e det litt meir, saa som saa med. men vi he et lager fra Norge enda som vi et ved spesielle andledninga. Det e utrulig kor masse som kan bli spesielle andledninga, naar du berre vil det!
Vi har dessuten faatt proevd ut frimodigheten vaar i det siste. Uansett kor vi kjem maa vi enten synge, ha vitnesbyrd eller laere ungane en action song! Vi fryda oss virkelig.
He merka at Gud virkelig he vaert med oss til no og styrka oss etter motlause tima med uforstaaelig spraak. Ditta skal vi klare.
Neste veke reise vi ut paa landsbygda for aa begynne med ungdomsarbeid i ei menighet der! Det blir veldig spennande og vi veit ikkje heilt ka vi he begitt oss utpaa. Men saa lenge vi veit at Gud e med, e alt mulig!
Gled dere i Herren, igjen sier jeg dere, gled dere! Fil 4.4
fredag 26. oktober 2007
Endelig i India
"Wheels are going round and round,
and we are going up and down,
we're driving on a typical indian road."
Dette e refrenget paa en sang som teamet fro seks aar sia skreiv. Vi tenkete vi skaulle skrive noken nye vers, men hekje komt saa langt enda. Refrenget e i hvert fall utrulig passande og veldig fengande faktisk!
Her i India e det virkelig kos og kaos. En ting he vi ihvert fall laert og det e at TING TAR TID.
Alle her tar det meste heilt med ro, og du kan for all del ikkje springe for aa skynde dej en plass ( det e forferdelig uverdig visstnok)
Kokken vaar e den beste av dei alle. Han bruka den tida han treng! Og sjoel om han gaar rund oss paa maaltida konstant for aa sjekke at vi he alt vi treng, saa e det umulig aa bli stressa av han! I gaar lagde han forresten kylling i brun saus med groensaker og poteter til oss! Daa blei ej glad! ellers e det "leis and curly" det gaar i kvar dag.
Ej e kjempe imponert over kor utrulig fint det e her i India! Utrulig frodig og groent over alt. Hadde egentlig forestillt mej at det va meir toerrt. Ellers e det utrulig fullt i her! Det e jo serioest folk over alt! Vi tok toget fra Kolkata (calcutta som det heite foer) til Dumka der basen vaar ligg. Og paa fire tima i tog va det ikkje mange strekninga ej saag som va ubebodd altsaa!! og absolutt ingen omraade som laag udyrka.
Apropo tog, saa e det en heilt anna opplevelse aa ta tog her! Paa kvart einaste stopp saa kjem det et utall av forskjellige selgara og saa som oftast en trubadur som selvfoelgelig maa staa rett foran dei kvite! Dei tenke nok at der e det mange penga aa hente! Men naar en maa staa opp klokka halv fem for aa ta toget ekje man saa veldig opplagt til aa hoere paa merkelig instrument og nasal synging! Eller, ej maa vel innroemme at vi syns det va ganske artig den foerste gongen. Men etter det kunne vi ha hoppa paa dei om dei hadde komt naermare!
Og med engong toget stoppa paa en ny stasjon og den eine trubaduren gikk av, kom det en ny... irriterande
Men , men thats the indian way baby.
and we are going up and down,
we're driving on a typical indian road."
Dette e refrenget paa en sang som teamet fro seks aar sia skreiv. Vi tenkete vi skaulle skrive noken nye vers, men hekje komt saa langt enda. Refrenget e i hvert fall utrulig passande og veldig fengande faktisk!
Her i India e det virkelig kos og kaos. En ting he vi ihvert fall laert og det e at TING TAR TID.
Alle her tar det meste heilt med ro, og du kan for all del ikkje springe for aa skynde dej en plass ( det e forferdelig uverdig visstnok)
Kokken vaar e den beste av dei alle. Han bruka den tida han treng! Og sjoel om han gaar rund oss paa maaltida konstant for aa sjekke at vi he alt vi treng, saa e det umulig aa bli stressa av han! I gaar lagde han forresten kylling i brun saus med groensaker og poteter til oss! Daa blei ej glad! ellers e det "leis and curly" det gaar i kvar dag.
Ej e kjempe imponert over kor utrulig fint det e her i India! Utrulig frodig og groent over alt. Hadde egentlig forestillt mej at det va meir toerrt. Ellers e det utrulig fullt i her! Det e jo serioest folk over alt! Vi tok toget fra Kolkata (calcutta som det heite foer) til Dumka der basen vaar ligg. Og paa fire tima i tog va det ikkje mange strekninga ej saag som va ubebodd altsaa!! og absolutt ingen omraade som laag udyrka.
Apropo tog, saa e det en heilt anna opplevelse aa ta tog her! Paa kvart einaste stopp saa kjem det et utall av forskjellige selgara og saa som oftast en trubadur som selvfoelgelig maa staa rett foran dei kvite! Dei tenke nok at der e det mange penga aa hente! Men naar en maa staa opp klokka halv fem for aa ta toget ekje man saa veldig opplagt til aa hoere paa merkelig instrument og nasal synging! Eller, ej maa vel innroemme at vi syns det va ganske artig den foerste gongen. Men etter det kunne vi ha hoppa paa dei om dei hadde komt naermare!
Og med engong toget stoppa paa en ny stasjon og den eine trubaduren gikk av, kom det en ny... irriterande
Men , men thats the indian way baby.
fredag 12. oktober 2007
Abonner på:
Innlegg (Atom)
